Ace Combat 7: Skies Unknown

Å fly et faktisk jagerfly er en fjern drøm for de fleste av oss, men med Ace Combat 7: Skies Unknown kommer man ganske nært.

Da jeg var på sesjon i min ungdom (nøyaktig hvor mange år siden det er skal vi ikke spesifisere), lærte jeg at søkertallene til jagerflypilotutdannelsen nådde et rekordnivå i 1987. Årsak? Top Gun hadde kinopremiere i 1986.

Det hadde vært spennende å se om lanseringen av Ace Combat-spill fra Bandai Namco har hatt noe av den samme effekten i ulike land. I så fall ville det vært god grunn til å se gode søkertall rundt 2019, for lanseringen av Ace Combat 7: Skies Unknown må ha vekket mange jagerflyentusiaster opp fra dvalen.

Selv om spill som After Burner hadde forsøkt å simulere 3D-flyvning allerede på Sega Master System i 1987, tok drømmen virkelig av da den første PlayStation ble lansert i 1994 og markedet så et betydelig skifte fra 2D til 3D. Namco var ett av selskapene som så sitt snitt til å utnytte den nye maskinkraften og lanserte det første Ace Combat (også kjent som Air Combat) i 1995. Siden den gang har serien vokst i både antall spill og fortellerteknikk, hvor den alternative verdenen Strangereal og dets utvikling innenfor både luftfart, våpenteknologi og politiske intriger har blitt stadig mer utbrodert.

Etter lanseringen av Ace Combat 6: Fires of Liberation i 2007 gikk serien inn i en fase med flere sidespill, men ingen offisiell oppfølger av hovedserien. Dette ble imidlertid aktuelt etter at Bandai Namco oppnådde uventet suksess med gratisspillet Ace Combat Infinity på PlayStation 3, og fem år senere ble Ace Combat 7: Skies Unknown lansert i 2019.

I Ace Combat 7 følger vi historien til jagerflypiloten med kodenavn Trigger idet en storkrig bryter ut mellom kongeriket Erusia og republikken Osea. Oseas forhenværende president har ledet konstruksjonen av en romheis i et forsøk på å høste atmosfærisk energi for å skape fred og stabilitet, men Erusia anser konstruksjonen som en provokasjon og invaderer mesteparten av kontinentet Usea ved hjelp av sin dronehær. En operasjon for å frigjøre den tidligere presidenten går fullstendig galt av sted, og Trigger blir stilt for krigsrett og sendt til Spare-skvadronen, en jagerfly-enhet med straffedømte og andre uønskede urokråker som blir gitt umulige og livsfarlige oppdrag.

Ettersom Trigger selv er et eksempel på en taus hovedrolleinnehaver, blir historien primært fortalt fra tre underperspektiver: Den straffedømte flymekanikeren Avril Mead, den erusiske prinsessen Rosa Cossette D’Elise og vitenskapsmannen Dr. Schroeder fra den forhenværende nasjonen Belka. Ingen av disse tre perspektivene fungerer spesielt godt fra et narrativt ståsted, hvor særlig de to siste blir delegert til svært små roller. Likevel er den helhetlige historien likevel givende og spennende nok til å holde på engasjementet. Ace Combat-spillene har en tone som balanserer mellom det svært alvorlige og seriøse på den ene siden, og så overdrevne toner at man ikke kan ta noe seriøst på den andre siden. Det hele kan minne om Armored Core-serien til FromSoftware eller den enda mer kjente Metal Gear Solid-serien (minus den kojimasiske galskapen). Ace Combat 7 fortsetter denne tradisjonen på herlig vis, hvor du både kan cruise gjennom hele opplevelsen uten å ofre historien en ettertanke eller fordype deg i timevis i seriens verdensbygging, alt etter hva du måtte foretrekke. Narrativt sett føles derfor Ace Combat 7 som et godt sted å hoppe inn i serien for nykommere.

Ace Combat 7 markerte ikke bare at serien trådte inn i en ny konsollgenerasjon (PS4 og Xbox One, med en påfølgende Switch-lansering i 2024), men også en ny grafikkmotor med overgangen til Unreal Engine 4. Hvorvidt dette er et godt eller dårlig valg sammenlignet med tidligere grafikkmotorer skal jeg som nykommer til serien ikke begi meg ut på, men det vi får servert her er i hvert fall svært pent. På PC kjører spillet svært stabilt med en veldig vakker presentasjon, hvor særlig skyene fremstår som det tekniske høydepunktet. Måten skyer, røyk og kondens responderer på flyenes interaksjoner er imponerende å se på, og det er ingen tvil om at utviklerne har lagt mye arbeid ned i denne delen av spillet. Flyene ser også pene ut, og lyseffektene er også godt gjennomarbeidet for sin tid. Detaljene på bakkeplan er på sin side ganske simple, men med tanke på at du stort sett flyr over dem i raskt tempo er ikke dette noe du tenker på med mindre du flyr veldig lavt eller krasjer.

Det siste skjer rett som det er, og det skyldes at spillet en forholdsvis høy vanskelighetsgrad, selv på normalt nivå. Det er på ingen måter umulig å komme seg gjennom oppdragene, men det krever likevel en konstant årvåkenhet og evnen til å foreta noen kjappe manøvre. Det lønner seg også, for ett av de største ankepunktene med Ace Combat 7 er at spillet er sparsommelig med sjekkpunkter underveis. Dette får spesielt konsekvenser for oppdragene der du har et visst antall minutter på å gjøre så mye skade som overhodet mulig, for dersom du havarerer underveis må du begynne helt på nytt igjen, noe som skaper noen tålmodighetsprøver. Samtidig er det sjelden spillets feil når du krasjer, noe som blant annet skyldes et svært lettfattelig kontrollsystem som gir selv ferskinger muligheten til å dominere på himmelen. Denne forsterkes ytterligere av svært gode ristefunksjoner i håndkontrolleren, som virkelig gir en god grad av innlevelse. Alt dette innebærer at du må skjerpe sansene og mestre kontrollsystemet for å komme deg gjennom oppdragene, for det hele står og faller med deg. Balansen mellom utfordring og mestring er dermed god, selv om den med fordel også kunne vært litt mer tilgivende iblant.

Mellom oppdragene benytter du opptjente midler til å skaffe nye fly, våpen og oppgraderinger. Her tilbyr spillet en fin blanding mellom ekte og fiksjonelle fly, og å ta et nytt fly ut på oppdrag er alltid spennende for å lære seg hvilke fordeler og ulemper den har. Samtidig bærer oppgraderingstreet preg å være rotete og litt uoversiktlig, så her kunne spillet med fordel fått en overhaling.

Det som på sin side ikke trenger noen overhaling er lydsporet. I likhet med andre Namco-serier med bakgrunn fra 1990-tallet har Ace Combat alltid bydd på solid musikk, og Ace Combat 7 er slettes intet unntak. Det er bombastisk, elektrisk og følelsesladet med en utmerket blanding av koring, symfoniske undertoner og rock. Resultatet er et enormt stemningsskapende lydbilde som sammen med lydeffektene kaster deg rett inn i opplevelsen og nekter å slippe taket. Her skal det godt gjøres å ikke bli litt vel engasjert av lydbildet som møter deg.

For en som er ny til serien føles Ace Combat 7: Skies Unknown som en veldig passende inngangsport. Spillet loser deg trygt inn i opplevelsen og lærer deg det mest grunnleggende før det kaster deg ut i intense slag. Utfordringene står i kø, men det gjør til gjengjeld også mestringsfølelsen, og med en utmerket audiovisuell innpakning føler du deg fort som luftens konge. Historiefortellingen kunne med fordel vært løst bedre, for den spennende verdensbyggingen som ligger til grunn hadde fortjent bedre, og et par ekstra sjekkpunkter underveis hadde heller ikke skadet. Likevel er dette langt ifra nok til å spolere opplevelsen. For alle som lot jagerflydrømmen ligge etter sesjon er dette helt klart et godt alternativ.

Score: 8/10