Earthion

Å spille med Sega er skikkelig mega, også i 2025.

Spillbransjen er et underholdende sted, mye takket være mangfoldet det byr på. Teknologiske nyvinninger og kreative løsninger dukker stadig opp, og mange utviklere kaster seg over disse for å skyve grensene ytterligere og skape spillopplevelser vi aldri har sett maken til. Samtidig finnes det noen som går stikk motsatt vei, ser tilbake på spillhistorien og legger ekstreme begrensninger på seg selv for å lage nye spill til utdaterte konsoller som for lengst er borte fra den allmenne bevisstheten.

Earthion fra veteranstudioet Ancient er et eksempel på sistnevnte. Her har vi et spill lansert i 2025 som er myntet på Sega Mega Drive, konsollen som vippet Nintendo ned fra monopoltronen i spillbransjen på begynnelsen av 90-tallet. At Ancient lager et Mega Drive-spill er likevel ikke fullt så overraskende, ettersom studioet ble etablert i 1990 av legenden Yuzo Koshiro, komponisten som bidro til Sega-klassikere som Streets of Rage og Master System-utgaven av Sonic the Hedgehog. Med mange Sega-veteraner på laget er Ancient godt skodd for å tyne konsollens muligheter for alt de er verdt, og resultatet er et horisontalt skytespill med underholdningsverdi som hadde vært like høy i 1990 som i dag.

Konseptet i Earthion er lett nok å fatte og ingenting som skiller seg nevneverdig ut. Menneskeheten har brukt opp jordas ressurser og flyttet til Mars, men når fiendtlige romvesener angriper jorda er det bare å mobilisere og ta planeten tilbake – man beskytter tross alt hjemmet sitt. Som miljøforskeren Azusa Takanashi er det din jobb å kjempe for menneskeheten om bord romskipet YK-IIA, en kamp som begynner i atmosfæren og trenger dypt ned i jorden før det er ut i verdensrommet igjen for en ramsalt finale.

Det er ikke historien du spiller Earthion for, men til gjengjeld var det ikke derfor vi spilte spill som Gradius, R-Type eller Thunder Force på 80- og 90-tallet heller. Nei, vi spilte dem fordi de var artige skytespill hvor du styrte et romskip fra venstre mot høyre og pepret løs mot alt som kom mot deg av monstre, romvesener og roboter. Nettopp dette leverer Earthion i rike monn, og det attpåtil med en eksepsjonell selvsikkerhet som gjør at spillet ikke bare hever seg i klassen, men også viser at dette er en sjanger som fortsatt har mye å gi når de rette folkene står bak.

For det er ganske imponerende hva Earthion serverer, spesielt med tanke på det lille teamet som står bak og formatet det hele er laget for. Her får vi flere lag med effekter som legges perfekt oppå hverandre og snakker utmerket sammen, store bosser og en flyt i spillmekanikken som er avgjørende for sjangeren. Kronen på verket er imidlertid den utsøkte pikselkunsten, hvor alt fra det innledende romslaget med gigantiske romskip i bakgrunnen til store roboter som reiser seg opp fra lavaen i jordas indre er bare noe av det spillet har å by på for å imponere deg. Det gode inntrykket blir heller ikke mindre av den perfekte ytelse på 60 bilder per sekund hele veien gjennom.

Det vil si, Earthion har en litt rar teknisk oppbygning som er verdt å nevne. Inne i spillet finnes det få innstillingsmuligheter for grafikk, annet enn CRT-filtrene (som er kule nok i seg selv, spesielt når de har inkludert «Bad CRT» som et alternativ). Derimot virket spillet å være låst til skjermens oppdateringsfrekvens, noe som gjorde at jeg under de første timene med spillet spilte det på halv hastighet, inkludert musikken. Årsaken var at skjermen min var satt til 120Hz selv om den støtter 240Hz, en innstilling jeg gjorde på et tidspunkt for å fikse noe før jeg glemte å justere tilbake igjen etterpå. Det er ingen innstillinger internt i spillet som går an å justere for å fikse dette, og det var først takket være litt leting på internett at jeg fant løsningen på problemet, så det kan være greit å nevne i tilfelle andre skulle støte på samme problem. Det er heldigvis et problem som lar seg løse, men det er veldig merkelig å låse spillets hastighet til skjermens oppdateringsfrekvens på denne måten.

Når problemet er løst er det imidlertid få andre tekniske problemer å spore i Earthion, og du blir kastet ut i en frenetisk shooter hvor fiendtlige kuler og stråler fyker ustanselig mot deg. For å kontre dette har du et standardvåpen og muligheten til å plukke opp to sidevåpen underveis, og både hoved- og sidevåpen kan gjøres sterkere ved å plukke opp grønne krystaller fra fiendene. Blir du truffet går imidlertid både skjold og våpenstyrke ned, og selv om skjoldene regenereres må våpnene bygges opp igjen manuelt ved å samle nye krystaller. Dette skaper en følelse av risiko og belønning som hele tiden holder deg på tå hev, hvor du må ta raske avgjørelser for å vurdere om det er verdt å bli omringet av fiender til fordel for våpen eller krystaller.

Selv om spillet har vanskelighetsgrader tilgjengelig må du være forberedt på en solid utfordring her, og Earthion er ikke lagt opp til at du skal klare det på først forsøk. Selv om spillet bare har åtte baner står utfordringene i kø, og når livene er brukt opp er det helt tilbake til start. Det er her spillets lille roguelite-element kommer inn i bildet. På banene kan du plukke opp oppgraderingskapsler som utstyret i ett av sidevåpen-kamrene, og hvis du fortsatt har denne på plass ved banens slutt får du oppgradere skipet ditt. Valget står mellom å forbedre målerne for våpenstyrke og skjold, mer plass til sidevåpen, maks nivå for våpenstyrke eller ekstraliv. Hvis du likevel skulle stryke med etter nøye gjennomtenkte oppgraderinger er det ingen grunn til å fortvile, for takket være spillets passordsystem får du da ta med deg oppgraderingene til neste gjennomspilling. Dermed blir hver runde hakket lettere, både fordi du har mer å rutte med og fordi du gradvis leser spillet bedre og mestrer utfordringene. Kombinasjonen er utrolig tilfredsstillende og gir deg lyst til å komme tilbake til spillet flere ganger, også etter at det hele er gjennomført.

På toppen av det hele krones Earthion med et fabelaktig lydbilde, både når det gjelder lydeffekter og musikk. Sistnevnte er det selvfølgelig Yuzo Koshiro selv som står for, og ikke overraskende leverer han et bunnsolid lydspor som tyner Sega Mega Drive for alt den er verdt. Hele tiden drives du frem av forrykende musikk som pakker inn skjermens action på mesterlig vis, og det er vanskelig å ikke gå og nynne på flere av melodiene i ettertid. I tillegg er det øvrige lydbildet også temmelig solide greier, med lydeffekter fra både romskip og monstre som sørger for å skape perfekt stemning.

Earthion henvender seg kanskje først og fremst til et veldig spesifikt publikum, men du er ikke avhengig av å ha et forhold til verken Sega Mega Drive eller klassiske shooter-spill for å se kvaliteten som ligger her og sette pris på underholdningsverdien som tilbys. Det i seg selv er kanskje spillets største kunststykke: Å fri til både gamle og nye spillere og få et positivt svar fra dem begge. Ikke verst for et spill utviklet til en konsoll lansert i 1988.

Score: 9/10