Metroid Prime Remastered

Nintendo gjenoppliver en gammel klassiker som fortsatt viser muskler med sitt utmerkede nivådesign.

Etter åtte års dvale og uten en eneste lansering på Nintendo 64 (med unntak av en gjesteopptreden i Super Smash Bros. i 1999) kunne Samus Aran endelig vende tilbake i rampelyset 18. november 2002. Den dagen ble det lansert ikke bare ett, men to nye spill i Nintendos Metroid-serie. Game Boy Advance-eiere fikk bryne seg på Metroid Fusion, en fortsettelse på historien fra Super Metroid som brakte Samus ansikt til ansikt mot den fryktelige X-parasitten (i vårt nylige gjensyn med spillet kunne vi bekrefte at spillet fortsatt er et mesterverk). Eiere av Nintendo Gamecube kunne derimot gå litt tilbake i tid og få et nytt eventyr satt mellom Metroid og Metroid II: Return of Samus, og Metroid Prime var attpåtil første gang serien gikk fra 2D til 3D.

Metroid Prime var første gang et studio utenom Nintendo selv fikk bryne seg på lisensen. Retro Studios fra Texas besto prøven med glans og skapte et førstepersons skytespill med sterkt fokus på oppdagelse og utforsking som føltes banebrytende for sin tid, både med tanke på design og teknisk ytelse. I skrivende stund jobber studioet med å ferdigstille Metroid Prime 4 til Switch og Switch 2, og det er trolig for å lade opp til denne store begivenheten at studioet i mellomtiden har gitt oss et gjensyn med spillet som begynte det hele.

Metroid Prime Remastered følger det originale spillet i ett og alt, uten ekstra historieelementer eller lignende. Vi befinner oss i kjølvannet av begivenhetene i Metroid/Metroid: Zero Mission, hvor rompiratene har lidd et stort nederlag i møte med Samus Aran. Dusørjegeren følger piratene til planeten Tallon IV, hvor både gamle Chozo-ruiner og en mystisk kraft kalt Phazon dveler, og det er opp til Samus å komme til bunns i mysteriet rundt planetens historie og rompiratenes rolle der.

Som alle Metroid-spill handler også Metroid Prime om ensom utforsking i et stort, trykkende og mystisk miljø på en fremmed planet. Evnene og våpnene du har til rådighet vil være begrenset i starten, men etter hvert som du utforsker stadig mer av planeten vil du oppdage nye krefter som åpner nye veier. Den største forskjellen fra tidligere Metroid-spill er at det hele nå foregår i et tredimensjonalt miljø i førstepersons perspektiv, med unntak av de gangene Samus bruker sin Morph Ball-egenskap og kameraet endres til tredjeperson.

Jeg er en erfaren Metroid-spiller, men Metroid Prime har jeg bare spilt stykkevis og delt, og da først og fremst de første timene av spillet. I møte med Metroid Prime Remastered blir jeg derfor først og fremst slått over hvor utrolig godt spillet har holdt seg. Selv om det grunnleggende DNA-et her stammer fra et Gamecube-spill fra 2002, er det lite som føles direkte utdatert eller håpløst å gjenoppta tjue år senere. Det er riktignok en helt annen måte å tenke på når man spiller et metroidvania i 3D fremfor 2D, men det hele føles samtidig overraskende naturlig etter hvert som timene går. Desto mer imponerende blir det å tenke på at 3D-metroidvania er en nokså uutforsket sjanger – man kan argumentere for at spill som Resident Evil faller inn under denne kategorien, men ser man bort fra slike titler var det lite å hente på markedet på den tiden. Metroid Prime utmerker seg derfor enda mer med sitt nivådesign, som med sin trykkende stemning og atmosfæriske musikk føles spennende å utforske også i dag.

Ved første øyekast kan det nesten virke som at Retro Studios ikke har gjort stort annet enn å endre formatet fra 4:3 til 16:9. En slik tanke er unnskyldt, ettersom det originale Metroid Prime fortsatt ser imponerende pent ut i sin Gamecube-drakt og var teknisk banebrytende for sin tid, med flere funksjoner som lignende serier (som Halo) først implementerte mye senere. Begynner man å sammenligne utgavene side om side vil man imidlertid oppdage at det er gjort mer på den grafiske fronten her enn som så. Teksturer er tegnet på nytt, lyssettingen er vesentlig forbedret og menysystemet har fått en solid overhaling. Alt pakkes inn i en bunnsolid presentasjon som kjører i 60 bilder per sekund uten å mukke. Dette er en oppusset utgave som grenser til en nyversjon, men som er såpass trofast til originalen at det er vanskelig å kalle det et helt nytt spill.

Det mange Switch-spillere vil sette pris på er et forbedret kontrollsystem, hvor du til og med kan velge mellom flere ulike kontrolloppsett. De som sverger til Gamecube-måten å spille på kan få det, mens de som spilte Wii-versjonen av spillet får også noe å kose seg med. Menyene har også mange flere tilpasningsmuligheter enn tidligere, men én ting spillet mangler som hadde vært kjærkomment: Målere for å justere lys- og fargebalanse. Tallon IV er til tider et ganske mørkt spill – ikke bare med tanke på stemning og atmosfære, men også lyssetting. Dette gjør at det noen ganger blir svært vanskelig se hva som foregår på skjermen, selv med en god TV i et mørkt rom. Pussig nok er dette bedre balansert i håndholdt format, selv når man har tilgang på OLED-skjerm i begge formatene.

Innholdsmessig er det samme spill som i 2002, som slettes ikke er en negativ ting. Det er utrolig å tenke på at dette er første gang Metroid-serien utforsker det tredimensjonale rom, for det meste fungerer såpass godt at man skulle tro dette var gjort flere ganger tidligere. Ved hjelp av et åpent blikk, flittig bruk av skanner-funksjonen og kreativ bruk av våpen klarer du stort sett alltid å komme deg videre, og selv om enkelte fiender er utfordrende er det aldri uoverkommelig. Kartet er derimot et område der spillet fortsatt har et stykke å gå sammenlignet med sine todimensjonale artsfrender. Det tredimensjonale kartet er ikke fullstendig håpløst og kan gi noen gode tips iblant hvis du skuler nøye på det, men det er samtidig ikke det enkelte å lese eller navigere ut ifra.

Metroid Prime Remastered er et prakteksempel på hvordan en gammel klassiker bør rustes opp og presenteres for et nytt publikum. Her er de nødvendige kvalitetsforbedringene gjort på oppsett, teksturer og kontrollsystem, mens det solide nivådesignet og den stemningsfulle atmosfæren får stå i fred og vise frem det solide håndverket som det tidlig 2000-tallet hadde å by på. Som en personlig preferanse foretrekker jeg nok fortsatt Metroid i 2D fremfor 3D, men det er ingen problemer å anbefale dette spillet for fans av både serien og sjangeren.

Score: 8/10