Resident Evil 2

Hvordan oppdaterer man et gammelt spill slik at det passer for dagens spillpublikum? Fasiten på spørsmålet heter trolig Resident Evil 2.

Resident Evil 2

Utvikler: Capcom

Utgiver: Capcom

Plattform: PC, PS4, Xbox One

Sjanger: Horror

Dato: 25. januar 2019

Aldersgrense: 18 år

Teksten er opprinnelig skrevet i februar 2019, og er her publisert på nytt i lettere revidert utgave.

Det var en gang, nærmere bestemt siste halvdel av 90-tallet. Capcom hadde skapt voldsomt suksess med lanseringen av skrekkspillet Resident Evil, og i 1998 skulle de øke sitt renomme ytterligere med lanseringen av Resident Evil 2. I oppfølgeren fikk vi bli skrekkslagne vitner til hvor feilslått den biologiske våpenforskningen til Umbrella Corp., som vi stiftet bekjentskap med i det første spillet, faktisk viste seg å være. Med det ene viruset etter det andre på avveie ble vi denne gangen vitner til hvordan Raccoon City gikk fra å være en fredelig amerikansk by til et ekte zombiemareritt. Historien om Leon Kennedys første dag på jobben som politimannn og Claire Redfields leting etter storebroren sin gikk med andre ord alt annet enn fredelig for seg.

Skru tiden frem til siste halvdel av 2000-tallet. Etter nok en gang å ha endret spillbransjen med Resident Evil 4, skulle Capcom ta Resident Evil-serien i en mer actionorientert retning med Resident Evil 5. Dette eskalerte ytterligere med Resident Evil 6, og den ikoniske skrekkfølelsen man forbandt med serien virket å være historie. Så skjedde det utrolige. Capcom gikk tydeligvis noen runder med seg selv, utviklet en ny spillmotor (RE Engine) og konverterte fra tredje- til førstepersonsperspektiv. Resultatet var Resident Evil 7: Biohazard i 2017, et lekkert spill som dessuten var noe av det skumleste vi har vært innom i spillsammenheng på lenge. Skrekkserien var dermed tilbake, og fansen begynte å drømme om nyversjoner av gamle spill, noe Capcom hadde annonsert i 2015 uten å vende tilbake til ryktene igjen senere.

E3-messen i 2018 ga oss vårt første inntrykk av nyversjonen av Resident Evil 2, og det var tydelig at de satset på å gjenskape suksessen med Resident Evil 7: Biohazard og lære av feilene fra Resident Evil 6. Ved hjelp av RE Engine satset Capcom på å gjenskape den klassiske fortellingen for dagens publikum. Når vi nå har slått klørne i spillet selv kan man konstatere at nyversjonen av Resident Evil 2 er en fabelaktig blanding av gammelt og nytt.

Hovedpremisset for historien i Resident Evil 2 er den samme som den alltid har vært. Året er 1998, og spilleren inntar rollen som enten Leon S. Kennedy, en ung politimann i ny stilling ved Raccoon City Police Department, eller Claire Redfield, søsteren til helten Chris Redfield fra det første Resident Evil-spillet. Problemet er at det lyssky selskapet Umbrella har drevet med biologiske eksperimenter av den tvilsomme sorten i og rundt Raccoon, og Leon og Claire ankommer en by infisert av vandrende døde og andre uhumskheter. Leon og Claire blir adskilt og må dermed kjempe hver for seg for å overleve og samtidig komme til bunns i mysteriet om hva som faktisk har skjedd.

Med nyversjonen av Resident Evil 2 har Capcom på nesten perfekt vis klart å kombinere det beste fra to verdener. Man har tatt den herlige grafikkmotoren som gjorde Resident Evil 7: Biohazard både vakkert og fantastisk skremmende, samtidig som man har beholdt historien, settingen og banedesignet fra de klassiske Resident Evil-spillene. Det er svært lett å kjenne seg igjen i politistasjonen-som-før-var-museum fra det gamle Resident Evil 2, samtidig som at Capcom har foretatt noen designmessige grep for å fjerne noen irritasjonsmomenter fra det gamle og opprinnelige designet. Dette betyr en politistasjon med obskure hemmeligheter og gåter, mørklagte korridorer og skumle monstre som angriper deg når du minst venter det, men det betyr også hendige kart, full tredimensjonal bevegelsesfrihet og en fantastisk grafikk.

Zombiene og de andre monstrene er brakt til live på mesterlig vis i spillet. Animasjonene er gjennomførte og unike for de ulike scenariene, og det verste er at zombiene sjelden dør selv om man klarer å treffe dem. En zombie som har blitt skutt kan plutselig finne på å våkne til live igjen så lenge hodene deres er intakte, og dette gjør at man ofte må vurdere om man har nok våpen til å gå tilbake gjennom rom man har vært før. Spillet stiller også med dynamiske system som justerer hvor mye monstrene tåler ut ifra hvor mye ammunisjon du har til rådighet. Resultatet er et spill hvor du alltid har nok ammunisjon til å håndtere noen av fiendene, men aldri nok til å håndtere alle. Dette skaper en svært spennende spilldynamikk hvor man hele tiden må foreta vurderinger av helhetsbildet, og hvor man selv med hagle i hånd aldri føler seg overlegen eller usårlig.

Dette gjør også at de mørke korridorene på politistasjonen er skumle å forsere. Spillet er riktignok ikke like fryktinngytende som Resident Evil 7: Biohazard, men det skyldes kanskje at man vet noenlunde hva som kommer til å skje i spillet (går man fullstendig blank inn i spillet vil nok skrekken oppleves større). Heldigvis gir spillet deg et hendig verktøy for å planlegge reiseruten din, nemlig kartet. På kartet vil rommene være røde dersom det ligger noe der du ikke har plukket opp (ammunisjon, viktig verktøy e.l.), og blå dersom du har oppdaget alt som er verdt å oppdage. Etter hvert som spillet går mot slutten avtar noe av skrekkfølelsen, men i spillets første tre fjerdedeler er man alltid forberedt på at noe kan angripe deg rundt neste hjørne takket være utsøkt banedesign som oppleves tro mot originalen.

Det er dessuten moro å se hvordan spillet på den ene siden ser nytt og moderne ut, men at settingen samtidig er tydelig satt til slutten av 90-tallet. Med unntak av et par diskutable smådetaljer, som bruken av USB-utstyr på en PC, er designet og det tilgjengelige utstyret tro mot sin tid. Dette inkluderer hårfrisyrer og klesstilene til rollefigurene, som oppleves som en festlig nostalgisk mimring tilbake til det glade 90-tallet. Både Leon og Claires utseende er noe oppdatert, men igjen føles designvalgene som en fin kombinasjon av nødvendig modernisering og troskap mot kildematerialet.

Grafikken i nyversjonen skader heller ikke på opplevelsen. Lys- og skyggeeffektene er svært gode, ansiktsanimasjonene er fantastiske, og bevegelsene til de forskjellige skapningene er både realistiske og uforutsigbare. Noen småproblemer er det likevel å finne, som gjenskinnet i marmoren inne i politistasjonen, men i det store og det hele ser spillet svært bra ut.

Samlet sett er nyversjonen av Resident Evil 2 alt man kunne håpe på. Det er et spill som oppleves tro mot originalen og gir den en sårt tiltrengt restaurering, samtidig som at man har foretatt noen designmessige grep som gjør spillet tilgjengelig for et nytt publikum. Med et spennende banedesign, minneverdige rollefigurer og en uhyggelig setting var grunnlaget for denne nyversjonen alltid godt, men det er herlig å se at Capcom er i stand til å balansere nytt og gammelt så bra som de gjør.

Score: 9/10

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.