På den viktigste høytiden i den kristne kirke kan The Last of Us hjelpe oss å få et større innblikk i dybden, alvoret og radikaliteten i påskens budskap.
Teksten tar for seg sentrale punkter i historien i The Last of Us. Det anbefales at du kjenner til historien før du leser videre.
For ti år siden ble spillere over hele verden introdusert for mesterverket The Last of Us, et spill som skulle gå hen og høste pris etter pris og bli kåret til tiårets beste spill av flere aktører. En slik kåring henger naturligvis høyt, men de aller fleste som har spilt The Last of Us vil si seg enige i at dette er et spill helt utenom det vanlige. Fra skaperne av de eventyrlystne, Indiana Jones-aktige skattejaktspillene om Nathan Drake i Uncharted, kom et alvorlig og dystert post-apokalyptisk drama helt utenom det vanlige. Fremfor å være et zombie-spill med fokus på zombiene, brakte The Last of Us et sterkt mellommenneskelig drama hvor post-apokalypsen er mer et dystert bakteppe for den dramatiske historien fremfor å være selve trekkplasteret.
I en verden hvor en mutert variant av den skumle cordyceps-soppen (som for øvrig finnes på ordentlig) gjør mennesker om til vandrende døde, må Joel og hans verge Ellie må forsere et herjet USA i håp om å bringe en slutt på elendigheten til menneskeheten. Det sterke fokuset på fortellingen, forholdet mellom de ulike rollefigurene, traumer og oppofrelser, kombinert med en utsøkt audiovisuell presentasjon, gjør at spillet fortsatt er vel verdt å oppleve. Takket være nyere og oppdaterte versjoner til PlayStation 4, PlayStation 5 og PC er spillet fortsatt like aktuelt å plukke opp ti år senere.
Noe av det som har gjort The Last of Us ekstra aktuelt de siste ukene er at de som ikke spiller spill nå også kan oppleve dette vakre og samtidig dystre eposet. HBO-serien med samme navn har introdusert et helt nytt publikum for den dramatiske historien, hvor Pedro Pascal og Bella Ramsey har brakt Joel og Ellie til live på mesterlig vis. Takket være et dedikert team hvor det er tydelig at de som har jobbet med serien har en forkjærlighet for kildematerialet og samarbeidet tett med en av seriens skapere, [Neil Druckmann], har HBO-serien ikke bare blitt en god gjenfortelling av historien, men også en serie som bygger videre på universet og utdyper narrativet på en god, naturlig og spennende måte.
HBO-serien har også vekket opp igjen en ti år gammel debatt, nemlig om slutten. La oss oppsummere begivenhetene kort: The Last of Us tar oss med på Joel og Ellies reise gjennom det gamle USA for å få Ellie til opprørsgruppa Fireflies, slik at hennes immunitet mot [cordyceps] kan raffineres til en kur. Joel, som opplevde å få sin datter Sarah drept da katastrofen brøt løs tjue år tidligere, ønsker ikke å knytte seg til Ellie og anser henne bare innledningsvis som gods som skal fraktes. Ellie ser heller ingen grunn til å knytte seg til Joel, ettersom alle som noen gang har vært involvert i livet hennes enten har dødd eller forlatt henne. Denne gjensidige motstridigheten blir gradvis brutt ned, og når et radikalt skifte etter at Ellie har drept den pedofile kanniballederen David[1] og Joel roer henne ned mens han kaller henne «Baby girl», en affektiv betegnelse tidligere forbeholdt Sarah.
Når Joel og Ellie omsider når frem til Fireflies-hovedkvarteret blir Ellie gjort klar for operasjon, mens Joel blir konfrontert med den mørke sannheten: For å skape kuren som forhåpentligvis vil berge hele menneskeheten må Ellie dø. Joel, som nå har blitt emosjonelt knyttet til Ellie og i praksis begynt å anse henne som en form for surrogatdatter, kjemper seg dermed løs fra vaktene og dreper alle Fireflies han kommer over for å berge Ellie, inkludert den ene legen som er i stand til å utvikle kuren. Menneskehetens fremtidshåp blir dermed drept av Joel, som senere lyver for Ellie om hva som skjedde.
Begivenhetene i slutten har av god grunn blitt diskutert opp og i mente av spillere de siste ti årene, og nå tar ikke-spillere opp igjen debatten etter den sterke sesongfinalen av HBO-serien. Er det riktig av Joel å gjøre alt for å redde det som i praksis har blitt hans datter, selv når det går på bekostning av andre – både direkte i form av dem han dreper der og da og indirekte i form av menneskeheten som går glipp av en kur? De intellektuelle argumentene veies mot de emosjonelle, og det vanskelige dilemmaet er også det som vitner om hvorfor The Last of Us-fortellingen er så sterkt som den er.
I kjølvannet av HBO-serien har det kommet frem litt spennende informasjon fra Neil Druckmann som kaster et interessant lys over problemstillingen. I den offisielle HBO-podcasten som tar for seg hver episode av serien – hvor Druckmann sitter i samtale emd Joels stemmeskuespiller fra spilllel Troy Baker og TV-serieregissør Craig Mazin – forteller Druckmann i samtalen om episode 9 (48:22) at de konfronterte spillerne med dette spørsmålet da de spilltestet spillet (spilltesting, eller «playtesting», er fasen hvor spillet testes ut i jakten på feil eller mangler). Druckmann forteller videre at da de spurte spilltesterne om Joel gjorde det rette valget eller ikke, var responsen 50/50 fra spilltesterne som selv ikke var foreldre. Blant dem som selv var foreldre var svaret imidlertid 100% i Joels favør. Ønsket om å beskytte sitt eget barn eller sine nærmeste trumfer dermed all annen rasjonalitet, moral eller filosofiske prinsipper, skal vi tro denne statistikken.
På langfredag har denne statistikken blitt noe som kverner ekstra mye i hodet mitt. Den kristne tro lærer oss at det vi markerer på langfredag, Jesu død, er noe som skjer for å forsone mennesker og Gud. Eksakt hvordan dette skjer er det forskjellige såkalte forsoningslærer som diskuterer, men i korte trekk vil de fleste være enige i at det som skjer på langfredag er at forholdet mellom den treenige Gud og menneske blir gjenopprettet ved at Faderen ofrer Sønnen. I denne handlingen skjer det en forsoning, et oppgjør som gjenoppretter ubalansen forårsaket av menneskets synd.
Noe av radikaliteten i det kristne budskapet er ikke bare at Jesus dør og står opp igjen, men at det som skjer er at relasjonen hos den treenige Gud omtales som Faderen og Sønnen. At en far skulle oppgi sin egen sønn på den måten er for mange en absolutt utenkelig tanke, både for moderne spilltestere og de som først hørte det kristne budskapet. Paulus er selv inne på hvor utenkelig noe slikt er når han skriver: «Selv for et rettskaffent menneske vil vel neppe noen gå i døden. Eller kanskje ville noen gjøre det for en som er god. Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» (Rom 5:7-8). Også Johannes vitner om denne radikaliteten når han skriver: «Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» (1. Joh 4:10). Selv kanskje verdens mest kjente bibelvers, den såkalte lille Bibel, får frem hvor sentralt dette er for den kristne tro: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Joh 3:16).
The Last of Us får frem hvor naturlig det er for oss å sette alt annet til side for våre aller nærmeste. Joels handlinger går imidlertid på bekostning av menneskehetens fremtid, og det som kunne blitt til fremtid og håp for en hel menneskehet blir ofret for sin egen skyld. På langfredag, og senere påskedag, markerer vi at Gud valgte å gå en annen vei og ga avkall på sitt aller kjæreste for å redde noe annet som var like kjært. For oss. For deg.
For mer innhold knyttet til The Last of Us, hør gjerne på vår Cross Over Spoilers-episode om HBO-serien eller episoden om spillet The Last of Us Part II. Du kan også lese anmeldelsene av spillene The Last of Us og The Last of Us Part II her på nettsiden.
[1] I HBO-serien har David på toppen av dette blitt en religiøs leder som elsker å resitere Johannes åpenbaring, mens han i spillet ikke har noen religiøse tendenser.