Animal Crossing: New Horizons

Animal Crossing byr på den perfekte virkelighetsflukt i en tid hvor den slags er mer nødvendig enn før.

Animal Crossing: New Horizons

Utvikler: Nintendo EPD

Utgiver: Nintendo

Sjanger: Simulator

Plattform: Nintendo Switch

Lanseringsdato: 20. mars 2020

Aldersgrense: 3 år

Av og til er spill formidabelt heldige eller uheldige med timingen når de lanseres. Omstendigheter i verdenssamfunnet kan noen ganger påvirke spillmediet på en måte som er vanskelig å forutse i forkant. Ett eksempel på et spill som opplevde uheldig timing var Advance Wars til Game Boy Advance. Spillet ble lansert 10. september 2001 i USA, og begivenhetene dagen derpå gjorde spill med krigstematikk til noe som ikke akkurat ble særlig godt mottatt på markedet, noe som også resulterte i at den europeiske lanseringen av spillet ble utsatt til 2002.

Animal Crossing: New Horizons til Switch er derimot et spill som har opplevd en tilsvarende effekt, men i den andre enden av skalaen. Da koronapandemien traff Europa for fullt valgte Norge å stenge ned 12. mars. Folk måtte være hjemme, mange fikk mer tid mellom hendene, og svært mange kjente på et sårt behov for noen lyspunkter midt i det som hadde vært et mørkt år så langt. Inn kommer Animal Crossing: New Horizons, lansert 20. mars, som lovte deg en ny start på en sydhavsøy langt borte fra verdens mas og bekymringer sammen med en gjeng koselige, antropomorfe skapninger. Timingen kunne knapt vært bedre for et slikt spill.

Animal Crossing-serien så dagens lys på Nintendo 64 og Gamecube i Japan i 2001, men det skulle gå helt frem til 2004 før vi fikk Gamecube-spillet i Europa. Seriens formel har siden den gang forblitt mer eller mindre den samme. Du ankommer et nytt sted og får deg en bopel gjennom vaskebjørnen Tom Nook, et kapitalistisk finansgeni som har bygget seg et fantastisk økonomisk system som holder deg i gjeld for evig og alltid (samtidig er lånene rente- og avdragsfrie, så fullt så ille er det ikke). Du slår deg til rette i din nye bopel, betaler ned gjeld for å oppgradere huset (og deretter anskaffe deg ny gjeld), dekorerer huset ditt og blir kjent med naboene dine. I lokalsamfunnet vil du også kunne gjøre ting som å plukke blomster eller frukt for å gi eller selge dette videre, donere ting til det lokale museet og annet. Spillene kommer også med en sanntids 24-timerssyklus, noe som var både nytt og revolusjonerende da det første spillet i serien så dagens lys.

Denne tradisjonelle formelen er fortsatt opprettholdt i Animal Crossing: New Horizons. Du reiser til en øde øy sammen med Tom Nook, hans to nevøer Timmy og Tommy, pluss to tilfeldige andre rollefigurer som blir dine medboere på øya. Etter å ha bestemt hvor teltene til den enkelte skal stå er det bare å gjøre som man vil. Man kan fiske, plukke blomster, hogge ved, luke ugress og samle på ressurser for å bygge videre på øya og videreutvikle den. Telt blir oppgradert til hus, og hus blir igjen oppgradert til større hus. Etter hvert vil også flere tilflyttere komme til øya di, butikken vil bli utvidet, ugla Blathers vil bygge et museum som kartlegger øyas fauna, og ulike selgere vil poppe innom øya di på ulike ukedager etter hvert som øyas renommé begynner å øke. På søndagene vil man etter hvert kunne handle turnips som man senere selger på det såkalte «stalk marked», og dette kombinert med Tom Nooks iherdige innsats for å prakke på deg gjeld gjør at man i barnebokstil nesten kunne kalt Animal Crossing for «mitt første spill om kapitalismen».

Animal Crossing: New Horizons er ikke et spill med et høyt tempo. Tvert imot er dette spill som forventer at du tar ting bedagelig over lengre tid. Det er begrenset hvor mange blomster som finnes på øya di per dag eller hvor mye frukt som henger på trærne, og man må derfor komme tilbake en annen dag for å finne mer. Dette gjør at spillet blir et spill man pusler med i noen kvarter om dagen over flere uker, og resultatet er av det hele blir en avslappende opplevelse. Her er det ingenting som haster eller krever flere timer med dedikasjon. Her gjør du bare det du selv ønsker i rolige, naturskjønne omgivelser. Ulempen er at spillet mangler overordnede målsetninger utover å skaffe seg større hus eller videreutvikle øya, noe som gjør at motivasjonen kan begrenses noe, men som et meditativt og beroligende spill er det få storspill som kommer i nærheten av Animal Crossing: New Horizons.

Noe av dette skyldes naturligvis innpakningen. Grafikken er leken, klar og fargerik, og de antropomorfe skapningene på øya di er alle superkoselige vesener som snakker til deg på et fabelaktig fiksjonelt språk (språket har riktignok en form for logikk bak seg, og det å forsøke å dekode logikken er et fascinerende prosjekt). Her er ingen dramatikk eller fiendskap, og det er nesten noe paradisisk over dette øysamfunnet man skaper seg. Den grafiske stilen som serien er kjent for er beholdt, men takket være Switch-maskinvaren ser pels, fjær, blader og frukt skarpere og bedre ut enn før. I tillegg kan spillet by på behagelige, avslappende toner, som naturligvis forandrer seg ut ifra årstidene og når på døgnet man spiller. Her har Nintendo samlet en dyktig gjeng med musikere, deriblant flere musikere knyttet til Seatbelts, bandet bak musikken til den legendariske animeserien Cowboy Bebop.

Selv om New Horizons langt på vei følger den klassiske Animal Crossing-formelen, introduserer spillet også et par nyheter. En av disse er muligheten til å bygge redskaper, møbler og andre gjenstander ved hjelp av ressursene man samler. Denne funksjonaliteten ble i utgangspunktet introdusert i mobilspillet Animal Crossing: Pocket Camp, men dette er første gangen i et av de større spillene i serien at redskapsbygging er mulig. Ettersom man kan bygge møbler og inventar til huset, har man langt mer fleksibilitet når det kommer til å dekorere hjemmet sitt slik man ønsker å ha det. Det høres kanskje merkelig ut, men det å sakte men sikkert forme sitt eget hjem på den måten er overraskende tilfredsstillende (ikke minst for de av oss som ikke har økonomi til å utvikle et slikt drømmehjem i det virkelige liv). Byggingen har imidlertid en åpenbar svakhet, nemlig at man bare kan bygge én og én ting om gangen. Skal du lage fem senger må du altså gjenta prosessen fem ganger i stedet for å kunne velge at du skal bygge fem senger i én enkel omgang. Dette blir ekstra slitsomt i lengden og er en åpenbar svakhet med spillet. Likevel er det de mange mulighetene som imponerer, ikke minst når man tar med de mange tilpasningsmulighetene spillet byr på. Når man har mulighet til å utforme sine egne design åpner byggingen for ekstremt varierte kreasjoner, noe som unektelig er blant spillets største styrker.

En annen nyhet spillet også introduserer senere i spillet er terraforming, hvor man kan endre på øyas utforming. Dermed kan man heve og senke terreng, lage nye elvepassasjer eller bygge veier. Dette er med på å understreke den kreative friheten man har i spillet, og mulighetene for å tilpasse øya etter dine designbehov er mange.

Alle disse mulighetene til tross, så er det lett å nå et punkt i Animal Crossing: New Horizons der man føler at man har gjort alt. Dette er først og fremst en bieffekt av at spillet ikke har noe overordnet mål og er dermed ikke en feil i seg selv, men før eller siden vil man nå et punkt der man føler at spillet ikke lenger har noe å gi. På den andre siden har Nintendo i forkant lovet at spillet vil få jevnlige oppdateringer i løpet av året etter lansering, noe de også har levert på så langt.

Det er lett å forstå hvorfor Animal Crossing: New Horizons har blitt vårens store suksess. Det er en avslappende, beroligende hverdagssimulator der alt bare er koselig og trivelig. Spillets kreative verktøy åpner opp for mange muligheter, og det skal ikke mye til før spillet blir en naturlig del av hverdagsrutinen din hvor du sjekker inn et kvarter eller to om dagen. I et år hvor hverdagen kan oppleves tyngre enn normalt for de fleste, gir Animal Crossing: New Horizons det koselige avbrekket man har enda mer behov for.

Score: 8/10

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.