Microsoft Flight Simulator

I en tid der det å fly til fjerne himmelstrøk virker som et fjernt minne for mange, fungerer Microsoft Flight Simulator som en ekstremt god erstatning for å besøke din drømmedestinasjon.

Microsoft Flight Simulator

Utvikler: Asobo Studio

Utgiver: Xbox Game Studios

Plattform: PC, Xbox Series X/S

Sjanger: Simulator

Dato: 18. august 2020

Aldersgrense: 3 år

I åpningsmenyen til spillet Civilization VI kan man høre den fantastiske sangen Sogno di Volare av Christopher Tin, der teksten er tilskrevet Leonardo da Vinci: “Once you have tasted flight, you will forever walk the earth with your eyes turned skyward, for there you have been, and there you will always long to return.”

Utsagnet stammer imidlertid ikke fra Leonardo da Vinci, men fra en TV-manusforfatter på 1960-tallet.[1] Men dersom Leonardo hadde funnet på å si noe i den duren, er jeg overbevist om at han ville funnet svar på tiltale i Microsoft Flight Simulator (og siden han var relativt opptatt av aerodynamikk og flymaskiner kan det nok tenkes at han ville kost seg stort med spillet, uekte sitater eller ei).

Microsoft Flight Simulator er langt ifra den første tittelen i serien. Faktisk lanserte Microsoft sin første flysimulator så tidlig som 1982, et spill som reklamerte seg selv som så realistisk at “If flying your IBM PC got any more realistic, you’d need a license.” Siden den gang har det blitt lansert syv spill i serien, hvor Microsoft Flight Simulator X fra 2006 lenge var det siste i rekken. I 2020 kunne endelig flyentusiaster verden over gni seg i hendene igjen, for takket være det franske studioet Asobo[2] har store og små flymaskiner nok en gang blitt tilgjengeliggjort for alle som noen gang har drømt å bli pilot.

PC-versjonen av Flight Simulator har imidlertid ganske høye krav for å kjøre i noenlunde grei tilstand, og for min egen del måtte jeg sårt erkjenne at prosessoren min ikke var god nok for dette tekniske beistet. I 2021 har muligheten imidlertid bydd seg for alle som eier en Xbox Series X eller S, og det betyr at sommeren 2021 har åpnet for flyturer til alle verdenshjørner. Ikke verst, med tanke på at pandemi setter en stopper for de fleste slike turer i den virkelige verden.

De siste par ukene har flyturer over nære og fjerne himmelstrøk blitt min hovedaktivitet når jeg bare skal ha en meditativ og avslappende opplevelse. For det er nettopp det Flight Simulator viser seg å bli, i hvert fall hvis man spiller med nybegynnervennlige innstillinger som lar deg krenge og krasje uten at flyet ender opp i et flammende inferno. Jeg er langt ifra en ekspert på aerodynamikk og har svært begrenset kunnskap om hvordan man opererer et fly, men det herlige med Flight Simulator er at det legger opp til at man kan spille det enten man ønsker en fullt ut realistisk flytur eller bare ønsker en tilbakelent opplevelse. Her får man et spill med mange muligheter for å justere innstillingene etter din vilje, slik at du kan velge mellom en rolig nybegynnerreise eller et fullt ut realistisk oppsett med spake og det hele. Denne tilgjengeligheten kombinert med muligheten for nettopp en realistisk simulatoropplevelse gjør at dette spillet brått får en langt større appell på tvers av brukererfaringer enn det de fleste simulatorer pleier å tilby.

I startfasen bør man naturligvis ta turen innom opplæringsdelen av spillet, hvor man lærer grunnleggende ting som å orientere seg etter landemerker, justere høyde, svinge, akselerere og ikke minst lette og lande et fly. Denne delen tar deg gjennom det du trenger for å lære deg spillmekanikkene, men det kan også virke som at denne delen ikke er fullt ut optimalisert. Jeg kan ikke skryte på meg de beste pilotegenskapene, men det er litt bittert å få beskjed om at man ikke stiger fort nok når høydemåleren i utgangspunktet sliter med å vise riktig høyde mens du fortsatt står på bakken. Dette gjør det vanskelig å få gode karakterer i de ulike leksjonene, noe som virker litt demotiverende.

Når man har kommet seg gjennom opplæringsdelen (eller blir utålmodig og bare vil begynne å fly dit man vil) kan du gå i hovedmenyen og velge mellom fastsatte flyruter eller stake ut din egen kurs. Spillet lar deg veksle mellom første- og tredjepersonsperspektiv. Spiller man i førstepersonsperspektiv ser du naturligvis det hele fra inne i cockpiten hvor du har alle instrumentene tilgjengelige, og hvis du ønsker kan du velge et instrument og justere på dette manuelt i stedet for å bare benytte knappekonfigurasjonene på håndkontrolleren. Vil du derimot nyte utsikten til det fulle er det bare å veksle over til tredjepersonsperspektiv, hvor de viktigste instrumentene vises som målere på skjermen. Det er også her vi virkelig får se Flight Simulator fra sin sterkeste side. Her er det bare din egen fantasi og eventyrlyst som setter grenser, for i spillet kan du nemlig fly over hele verden.

Hele. Verden. Smak litt på den.

For å bygge geografien i spillet har utviklerne i Asobo tatt utgangspunkt i svimlende to petabyte med kartdata og integrert dette i spillet. Naturligvis vil ikke hele verden være like oppdatert, og det er grenser for hvor treffsikre data man får når man tar utgangspunkt i kartdata fra Bing (fordi det er Microsofts egen karttjeneste), men resultatet er likevel mektig imponerende. Nå viser naturligvis ikke spillet to petabyte med kartdata i sanntid i spillet, men takket være oppkobling til skytjenesten Azure får man en presentasjon som overgår det meste annet man har sett av sanntidsskildring av verden. Noen områder er designet mer i detalj for hånd av utviklerne selv, mens andre områder tar utgangspunkt i de generelle kartdata som foreligger. Man kan også laste ned mer detaljerte data for enkeltområder dersom man ønsker det, hvor noen slike datapakker foreligger gratis. For oss her i Norden er det ekstra moro at nettopp Norden i skrivende stund er en av de siste områdene som har fått en slik gratisoppdatering.

Detaljnivået i spillet er uansett unektelig imponerende, og de siste ukene har jeg kost meg med flyturer over kjente og kjære områder i både nære og fjerne himmelstrøk. Jeg har tatt meg flyturer over Tokyo før jeg har rettet kursen videre mot Fuji. Jeg har latt flyet gli over Osaka og inspisert barndommens kjære by Kobe før jeg har fortsatt videre vestover over Awaji og videre mot Shikoku (ikke overraskende har det blitt mange flyturer over Japan). Jeg har flydd over Bergen og Askøy hvor jeg har funnet opphavets hjem, inkludert det gigantiske grantreet som står i hagen deres (et tre som jeg tipper kan sees fra månen nå nåværende tidspunkt, men fortsatt imponerende at det er med). Jeg har latt flyet gli over Oslo hvor jeg bor i dag, hvor jeg også har funnet stedet hvor jeg både bor og jobber til daglig. Til og med fruens gamle nabolag i det rurale Tanzania har jeg kunnet fly over (vi misjonærbarn har en tendens til å vokse opp på de merkeligste steder), skjønt her kunne jeg ikke si så mye om hvor nøyaktig detaljnivået faktisk var. Jeg har funnet steder jeg har bodd, kjente landemerker og lekker natur i skjønn forening. Flere titalls timer senere har jeg likevel fortsatt bare skrapt på overflaten, og jeg har ennå til gode å ta for meg storbyer som London og New York eller lekre naturomgivelser som Alpene eller Lofoten.

Det er imponerende at et såpass krevende og detaljrikt spill lar seg kjøre på en Xbox, men overgangen er ikke helt uten visse begrensninger. For det meste ligger spillet på 30 bilder per sekund, men opplevelsen er såpass stabil at det ikke spiller noen stor rolle i dette spillet. Litt verre er det at spillet har såpass lange lastetider til å begynne med, noe som er ekstra merkbart nå som spill til de nye konsollene nærmest eliminerer lastetider. Menyene i spillet er heller ikke spesielt optimaliserte for konsoll, da man i praksis styrer en musepeker over skjermen og justerer de forskjellige innstillingene. Snakker om innstillinger, så savner jeg en mye hurtigere kommando for å skru HUD-en av og på når man flyr i tredjepersonsperspektiv. For det meste vil jeg bare nyte utsikten og dermed skru av målerne i tredjepersonsperspektiv, men når man skal korrigere kurs eller høyde er det greit å ha målerne lett tilgjengelige. Her hadde det vært nyttig å kunne skru dem av og på raskt i stedet for å pause spillet og knote i menysystemet.

Til tross for visse mindre skavanker koser jeg meg likevel stort med Microsoft Flight Simulator, mer enn jeg skulle tro fra mitt lekmannsperspektiv. Spillet åpner opp for at både erfarne og nybegynnere kan leke seg, og detaljnivået i spillet er i seg selv imponerende nok til å gi dette spillet en sjanse. I en tid der det å fly til fjerne himmelstrøk virker som et fjernt minne for de fleste av oss har timingen for denne spillanseringen vært perfekt, og å kunne drømme meg bort til kjente områder som ligger langt borte har vært terapi for en pandemitrøtt sjel. “The sky is the limit” har aldri stemt bedre enn med Microsoft Flight Simulator.

9/10


[1] https://airfactsjournal.com/2020/08/the-famous-quote-that-da-vinci-never-said/

[2] «Asobo» er for øvrig det japanske ordet for «la [oss] leke».

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.