Star Wars: Squadrons

Har du savnet Star Wars-spill i samme ånd som TIE Fighter eller Rogue Squadron, hvor man får sitte i cockpiten til Star Wars-romskip og delta i luftkamper? Da er Star Wars: Squadrons noe for deg.

Star Wars: Squadrons

Utvikler: Motive Studios

Utgiver: Electronic Arts

Plattform: PC, PS4, Xbox One

Sjanger: Flysimulator

Dato: 2. oktober 2020

Aldersgrense: 12 år

For lenge siden i en galakse langt, langt borte …

Eller, vent litt, det stemmer ikke helt. Stedet var her på jorda, og siden det var i 2017 er det ikke så lenge siden heller. I 2017 kunne nemlig spillinteresserte Star Wars-fans sette seg ned med Star Wars Battlefront II, et stort og omfattende krigsspill som gjenskapte noen av de største og mest ikoniske slagene fra stjernekrigsagaen.

En av de store nyhetene i Battlefront II var modusen Starfighter Assault, hvor man flyr rundt i ikoniske romskip fra serien i det tomme verdensrommet og skyter ned fiendtlige skip. Modusen var så moro at jeg den gang mente at EA gjerne måtte ta med dette konseptet videre, jobbe mer med det og lansere et flysimulatorspill satt i Star Wars-universet som et eget, selvstendig spill. Tre år senere lurer jeg nesten på om noen i EA faktisk leste anmeldelsen min den gang, for med Star Wars: Squadrons er det akkurat dette vi nå har fått servert.

Star Wars: Squadrons er et spill som utelukkende fokuserer på romskipkamper med skip, rollefigurer og lokasjoner fra den kjente og kjære serien. Med tanke på at flere av disse slagsekvensene utgjør noen av de beste og mest intense scenene fra filmene, har det alltid vært en drøm for fansen å få gode spill som gjenskaper disse opplevelsene. På 90-tallet kunne PC-spillere kose seg med spill som X-Wing og TIE Fighter, der særlig sistnevnte er en fanfavoritt hos mange. Selv har jeg utelukkende gode minner fra Rogue Squadron-serien fra Factor 5 til Nintendo 64 og GameCube rundt årtusenskiftet. Star Wars: Squadrons er et spill som på mange måter føles som en åndelig oppfølger til disse spillene, noe det langt på vei lykkes med.

Spillets handling er satt kort tid etter begivenhetene i Star Wars Episode VI: Return of the Jedi. Imperiet er i ferd med å rakne, og den Nye Republikken har etablert seg som den nye makthaveren i galaksen og kjemper om kontrollen. Mange av de resterende Imperiestyrkene, under ledelse av admiral Rae Sloane, nekter derimot å gi seg. Vi følger dermed oppdragene til to skvadroner av jagere som kjemper på hver sin side av konflikten. På Imperiesiden finner vi Titan Wing, som under ledelse av kaptein Kerill jakter på Republikk-styrkene ledet av Lindon Javes, Kerills tidligere kaptein. Javes leder på sin side Vanguard Squadron, som under general Hera Syndullas ledelse jobber med å få i havn det hemmelige prosjektet Starhawk som kan snu konflikten til den Nye Republikkens fordel.

Du styrer to piloter på hver sin side av konflikten, og siden av dem sier noe blir du en passiv tilskuer til det meste av dialog og handlinger utenfor cockpiten. Dine medpiloter på begge sider er en blandet gjeng, men selv om de mangler det lille ekstra som hever dem opp til et fantastisk nivå har de fortsatt noen gode øyeblikk å komme med. Det faktum at du ikke kan delta aktivt i samtalen selv begrenser innlevelsen noe, og mellomsekvensene blir dermed aldri noe mer enn fyllmateriale. Den overordnede historien er heller ikke fantastisk, men den klarer å holde på deg hele veien gjennom. At historien føles godt integrert med resten av det nye, utvidede Star Wars-universet med referanser til TV-serien Rebels og bøker som Alphabet Squadron er et pluss, og historien føles dermed bedre enn den vi fikk servert i Star Wars Battlefront II.

Uansett er det tydelig at historiedelen bare er en bonus ment for å veilede deg inn i spillets mekanikker. Hovedfokuset her er på flyvingen og de mulighetene man har ved å fly en X-Wing, TIE Fighter eller andre Star Wars-skip i verdensrommet hvor tyngdekraften ikke spiller noen rolle. Deretter kan du kaste deg ut i kamper på fem mot fem spillere mot andre på nett.

På hver side av konflikten har du fire skip til disposisjon, der noen spesialiserer seg på fart, andre på support og noen på kraft. I hangaren har du muligheter til å justere komponentene på skipet ditt slik at du kan ofre visse attributter til fordel for andre. Foretrekker du skjold over manøvrering kan du velge et sterkere panser, og skulle du mene at kraft per skudd er viktigere enn fart kan du også justere for dette. Dette gir deg gode muligheter til å tilpasse skipene etter din spillestil, og etter hvert som du mestrer spillet mer vil du også kunne foreta de nødvendige endringene som trengs for å gjenspeile nye behov og ønsker.

Selve flyvingen er på sin side imponerende. Utviklerne i Motive var med på å utvikle Star Wars Battlefront II sammen med DICE og Criterion, og det er tydelig at de har plukket med seg noen erfaringer fra dette arbeidet. Alt skjer i førstepersonsperspektiv, men selv om jeg er en som foretrekker kjøring og flyving i spill i tredjepersonsperspektiv tar det ikke lang tid før jeg oppdager at jeg har full kontroll der jeg sitter i cockpiten. Synsfeltet fungerer godt, vinduene er klare og tydelige, og spillet fungerer overraskende godt med en håndkontroller til å være i førstepersonsperspektiv. Den største bonusen er imidlertid hvordan alt du trenger er å finne på dashbordet, slik at du kan fint skru av spillets HUD og bare navigere ut ifra måleinstrumentene foran deg. Her kan du se fiendens posisjoner på radaren, låse deg inn på fiendtlige skip, samt justere om energien skal fokuseres på fart, skjold eller ildkraft. I beste Star Wars-ånd kan man nemlig justere disse faktorene, og du føler deg virkelig som en iskald X-Wingpilot når du i raskt tempo fordeler energien til frontskjoldet, skrur opp ildkraften og fyrer løs, skifter energien over til akterskjoldet, tar en unnamanøver og deretter putter all kraft i motorene for å fly unna fiendens kryssild.

Jeg ser også for meg at muligheten for utelukkende å bruke måleinstrumentene til navigasjon gjør VR-opplevelsen i spillet enda bedre. Spillet støtter VR både til PlayStation 4 og PC, og jeg ser for meg at førstepersonsperspektivet og måleinstrumentene fort kan gjøre dette til en storslått VR-opplevelse. Dessverre har jeg ikke testet dette selv, da jeg ikke har VR til PC i skrivende stund.

Alle kampene foregår ute i verdensrommet, hvilket betyr at hva som er opp eller ned aldri er klart definert. Dette betyr at du har stor bevegelsesfrihet og kan leke deg med full 360 graders flyving langs alle akser, noe som åpner for mye kreativitet. Flyr du en Y-Wing kan du fint bombe overflaten av en Star Destroyer først, før du flyr under den, snur skipet slik at fiendeskipet er plassert under deg, og deretter bombe skroget på samme vis.[1] Slike kreative krumspring er det flere av i spillet, noe som understreker hvor moro det er å leke seg med mulighetene i en Star Wars-kamp.

Den store bevegelsesfriheten medfører imidlertid at man lett kan miste oversikten, noe som også er spillets største svakhet. Hvis noe ikke går helt etter planen og du flyr et litt annet sted enn forventet, kan den fulle bevegelsesfriheten gjøre at du plutselig ikke vet hvor du er eller hva som er opp eller ned (i den grad noe kan kalles opp og ned i verdensrommet). Radaren kan hjelpe deg, men når sant skal sies er denne vanskelig å lese, og selv pekere i HUD-en som viser deg hvor skipene er gir ikke den presisjonen jeg skulle ønske i slike situasjoner. Har du i tillegg en kombinasjon av komponenter som gjør skipet ditt vanskelig å manøvrere kan eventuelle snuoperasjoner bli en tung affære.

En annen svakhet ved spillet er at det føles noe kort og begrenset. Historieoppdragene er helt greie, men aldri noe mer enn det, og i flerspillerdelen er det også begrenset hvor stor variasjon man får. Flerspillerkampene er uten tvil spillets hoveddel, men det er da også irriterende å måtte vente så lenge på at kampene skal begynne, selv når begge lagene er fulle og kampene i utgangspunktet kan begynne.

Svakheter til tross er Star Wars: Squadrons overraskende moro. Prisen på spillet noe lavere enn det som er gjengs pris, og ikke finner man noen mikrotransaksjoner her heller. Dette er en spillopplevelse som er kokt ned til kjernen av en idé, og der du får akkurat det du blir lovet og forespeilet, verken mer eller mindre. Har du savnet luftakrobatikk i beste Rogue Squadron- eller TIE Fighter-ånd er dette absolutt et spill du bør sjekke ut, og det gjelder også for deg som bare synes at kampene mellom en X-Wing og TIE Fighter er de kuleste delene av Star Wars-universet. Til tross for noen svakheter og mangler er dette et spill som kommer inn som en overraskelse i 2020, og som fort kan bli en «årets underdog 2020» på mange lister.

Score: 7/10


[1] Man skal aldri diskutere fysikkens lover for mye i Star Wars-sammenheng, men jeg vil anta at massen til en Star Destroyer trekker til seg fiendens bomber uansett hvilken vinkel den måtte komme fra.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.