Untitled Goose Game

Gjess er kanskje fugleverdenens pøbler, men det viser seg at de er en rik kilde til underholdning.

Untitled Goose Game

Utvikler: House House

Utgiver: Panic

Sjanger: Indie, puzzle, sniking

Plattform: Mac, PC, PS4, Switch, Xbox One

Dato: 20. september 2019

Aldersgrense: 3 år

Teksten er opprinnelig skrevet i oktober 2019, og er her publisert på nytt i lettere revidert utgave.

Når hørte du sist setningen «Gjess er ålreite dyr»? Ikke? Det var det jeg tenkte meg. Nå kan det hende det bare er noe jeg innbiller meg, men jeg har en oppfatning om at gjess er noen arrogante og ufordragelige beist. Dette inntrykket har ikke akkurat svekket seg etter å ha spilt Untitled Goose Game (ja, det er den faktiske tittelen), men jeg kjenner at det gjør meg ingenting, for om ikke annet har min bekreftelse av fordommer også vist seg å være en kilde til god underholdning.

Untitled Goose Game er utviklet av et lite indie-studio i Australia ved navn House House, som tidligere har produsert spillet Push Me Pull You (et spill jeg ikke kjente til før jeg søkte opp nettsiden til studioet). Det er altså ikke store dimensjonene vi snakker, men det trengs heller ikke. Noen ganger er en god idé og god gjennomføring alt som skal til for å skape en god spillopplevelse. Det får man heldigvis i dette spillet, som for øvrig er – så langt jeg vet – det eneste spillet hvor man spiller som en gås.

Vi befinner oss i det som virker å være en helt typisk engelsk landsby. Som landsbyer flest er det stille og rolig også her, og de store verdensproblemene virker fjerne og ubetydelige for innbyggerne i denne landsbyen. Men ett problem har de. I nærheten bor det nemlig en gås, og den gåsa har ett formål her i livet: Å skape mest mulig kvalm for innbyggerne i byen.

Spillet har ingen skreven historie, tekstbobler eller stemmeskuespill som forteller deg den helhetlige handlingen. Det eneste du har til å hjelpe deg på veien er en sjekkliste som inneholder gåsas gjøremål for dagen, og en lavoppløselig grafisk stil som benyttes for alt den er verdt for å formidle innbyggernes særpreg og følelser. Mer enn det trengs ikke for å formidle spillets stemning og humor, som er selve bærebjelken i dette prosjektet. Som nevnt, noen ganger kan en god idé bære deg et godt stykke på vei.

Gjennom spillets gang styrer du den navnløse gåsa. Her har du en dedikert knapp for å lage gåselyder (Dette bringer oss til dagens største nøtt: Hva sier egentlig gåsa på norsk? Ender kvekker og svaner synger, but what does the goose say? De lærde får strides om dette mens vi går videre …). En annen knapp brukes for å heve og senke hodet, en tredje knapp bruker du for å flakse med vingene, og en fjerne knapp benyttes for å ta tak i ting med nebbet. Mer komplisert enn dette er det ikke, men det viser seg at man kan skape mye ugagn med disse verktøyene.

Spillet tar deg med til forskjellige områder av byen, og for hvert område får du en sjekkliste. Når denne sjekklista er krysset ut vil en vei åpnes opp til neste del av byen, og slik gjentas det hele. Hvor lang tid spillet tar avhenger av hvor kjapt du løser oppgavene, og er det mulig å bruke alt mellom to og fem timer før rulleteksten går over skjermen. Det første området man kommer til inneholder en enslig gartner, og her må man gjøre alt fra å stjele nøklene hans, ta maten med bort til et piknik-teppe til å skremme ham idet han skal hamre opp et «Adgang forbudt for gjess»-skilt slik at han svimer av. Du blir aldri drept, bare jaget bort, og dette gjør at man kjenner seg fri til å eksperimentere for å forstyrre landsbyboerne mest mulig.

Sjekklistene kombinert med gåsas ekstremt nonchalante fremtoning og den utsøkte animasjonsstilen er selve bærebjelkene i spillet, og resultatet skuffer ikke. Gjennom hele spillets gang sitter man og flirer og ler av gåsas kreative krumspring, og det blir aldri gammelt å senke hodet for å liste seg forbi landsbyboerne som om man skulle være Sam Fisher eller Solid Snake. De klare fargene er med på å bringe landsbybeboerne til live på herlig vis, og punktene på sjekklista er akkurat passe utfordrende til at man må klø seg i hodet over noen av dem. Legg til musikalske pianostykker av Debussy som klinger i bakgrunnen etter hvordan stemningen i spillet er, og underholdningen er i boks.

Det største ankepunktet er selvfølgelig hvor lenge denne enkle formelen klarer å holde på deg. Hvis ikke dette underholder deg fra det første kvarteret er det liten sjanse for at du vil finne noe for deg senere i spillet, og selv om man ler godt til å begynne med kan humoren bli litt mye av det samme i det lange løp. Det er ikke dermed gitt at den er dårlig, men det er litt som at selv den beste TV-serien du vet om kan bli litt mye av det gode når man ser femten episoder på rappen.

Ingenting av dette hindrer derimot Untitled Goose Game fra å bli et av de mest morsomme spillene på lenge. Den enkle stilen og det lettfattelige konseptet gjør at dette er et spill som er lett å anbefale for de aller fleste, og humoren og stemningen i spillet er så god at man fort flirer litt selv etter at spillet er slutt. Gjess er kanskje fugleverdenens pøbler, men de er en rik kilde til underholdning.

Score: 8/10

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.