007 First Light

James Bond har fått sitt første spill på 14 år. Har lyset sluknet for agenten, eller er dette et strålende comeback?

I kjølvannet av den enorme suksessen som James Bond-spillet GoldenEye 007 ble på Nintendo 64 i 1997, kom det en rekke spill rundt årtusenskiftet basert på den britiske agenten. Faktisk fikk vi hele 13 Bond-relaterte spill mellom 1997 og 2005, dersom vi teller med ulike utgaver av spill som for eksempel The World is Not Enough (disse var utviklet av forskjellige team til de forskjellige konsollene, og dermed var de vesensforskjellige nok fra hverandre til å kunne kalles separate spill). Men med overgangen til den syvende konsollgenerasjonen sakket tempoet noe, og med unntak av to mobilspill i 2015 og 2023 har vi ikke fått noen nye James Bond-spill siden 007 Legends i 2012.

Tiden er med andre ord overmoden for et nytt James Bond-spill, og behovet blir ikke mindre av at vi nå befinner oss i den lengste perioden mellom to Bond-filmer siden pausen mellom Licence to Kill (1989) og GoldenEye (1995). Dette har vi nå fått servert av ingen ringere enn danskene i IO Interactive, som er best kjent for sitt arbeid med de eminente Hitman-spillene. Overgangen fra snikmorder til hemmelig agent burde ikke være altfor stor, men forskjellen mellom agentene 47 og 007 er større enn man skulle tro.

Fremfor å basere seg på noen av skuespillerne som har portrettert agenten tidligere, gir 007 First Light oss en helt fersk James Bond og hans opprinnelseshistorie. I starten av spillet er den unge Bond ikke en agent, men en SAS-soldat som ender opp som den eneste overlevende når en operasjon på Island går rett vest. Den britiske etterretningstjenesten MI6 veileder Bond og sørger for at han overlever operasjonen, og under Ms ledelse blir han hanket inn som den syvende rekrutten til det gjenopplivede 00-programmet, som opprinnelig ble skrotet for ti år siden da KI begynte å gjøre sitt inntog og erstatte feltagenter. M mener imidlertid at den menneskelige faktoren fortsatt teller i etterretningen, men er Bond det rette materialet for dette?

Historien vi får følge tar sine sedvanlige tvister og vendinger, og det er helt åpenbart at IO Interactive har latt seg inspirere av ikke bare Bond-filmer, men også Bond-litteraturen. Her er det kontraspionasje, forræderi, gnisninger mellom øyeblikkelige avgjørelser på feltet og ledelsens langsiktige formål, eksotiske lokasjoner og festlige duppeditter. Ja, til og med en egen Bond-låt av Lana Del Rey og Bond-veteran David Arnold får vi servert, som er langt mer fengende enn en del andre låter i serien. Vi får så å si alt vi forventer av en Bond-historie, og i all hovedsak er det god grunn til å være fornøyd her. Jeg tør likevel innvende at historien kanskje er litt for lang og har et par tvister for mye, der det er usikkert om alle disse tjener narrativet som helhet, men hvis dette er prisen å betale for å få flere minneverdige lokasjoner er jeg villig til å betale.

Sentralt i det hele står den unge James Bond, portrettert av irske Patrick Gibson, som Amazon bare gjøre seg selv en tjeneste og hyre inn som den neste Bond-skuespilleren med det samme. Gibsons versjon av Bond føles som den perfekte sammenblandingen av tidligere skuespillere som Sean Connery, Timothy Dalton og Pierce Brosnan, samtidig som han også bringer noe av sitt eget til bordet. Han er eplekjekk, selvsikker og sjarmerende (på en ikke-misogynistisk måte), men har samtidig en bagasje og forhistorie som ligger der som en understrøm i samtaler og handlinger. Resten av rollegalleriet gjør også en utmerket jobb, enten de portretterer serieveteraner som Q, M eller Moneypenny på den ene siden eller nye rollefigurer på den andre siden. Et par gjesteroller kunne vi nok klart oss uten – jeg blir for eksempel ikke overbevist av Lenny Kravitz som krigsherre over en de facto selvstendig skipskirkegård-bystat – men disse er langt ifra nok til å trekke opplevelsen nevneverdig ned.

Den nevnte skipskirkegården er bare en av de mange spennende lokasjonene vi får besøke i First Light, og det er kanskje her Hitman-DNA-et til IO Interactive er mest synlig. Hvert eneste sted vi besøker byr på sitt spesifikke særpreg og unike muligheter, med et rikt detaljnivå som gjør dem spennende å utforske. På den måten blir nesten hver lokasjon en rollefigur i seg selv, der alle setter sitt preg på stemningen og gjør sitt for å gjøre spillopplevelsen så minneverdig som mulig. I denne sammenheng er det også verdt å nevne den fantastiske opplæringsdelen, som er klippet som en cinematisk montasje i beste Rocky-/Team America-stil. Dette gir oss en av de beste opplæringsdeler i spillhistorien noensinne, og bør stå som et skoleeksempel for spillutviklere i årene som kommer.

Lokasjonene har alltid ett mål, men veien til målet er ikke gitt, noe som også er gjenkjennelig fra IO Interactives tidligere spill. Som Bond er det opp til deg å studere omgivelsene, lytte til samtaler og se hvilke muligheter du har for å komme frem dit du skal. Agentens lisens til å drepe aktiveres kun når du er i livsfare, noe som betyr at du må bruke langt mer list og kløkt enn rå våpenmakt for å ta deg frem. Dette kan for eksempel innebære å bruke Q-klokken til å hacke gjenstander slik at de blir åpnet eller distraherer vakter, forgifte noen slik at de blir distrahert lenge nok til at du kan snike deg inn, lytte til en samtale som gir deg verdifull informasjon, eller bare snike deg rundt og klubbe ned de som måtte oppdage deg. Skulle du bli oppdaget er det imidlertid ikke gitt at løpet er kjørt, for i beste Bond-stil kan du bløffe og komme med et påskudd for hvorfor du er der.

Samtidig som at agent 007 er inspirert av agent 47 på dette området, må det også nevnes at First Light er noe mer begrenset enn den nyeste Hitman-trilogien. Du kan for eksempel ikke kle deg ut, og hvis du slår noen i svime blir de liggende der uten muligheten for å bli flyttet på. Noe James Bond derimot kan by på er en større grad av både action og fleksibilitet, hvor både det å klatre langs vegger og fjellskrenter og større skuddvekslinger er en del av normalen. Her minner First Light mye mer om Uncharted-serien enn Hitman, og med tanke på at det nå er ni år siden vi fikk det forrige Uncharted-spillet er dette en assosiasjon jeg ønsker varmt velkommen.

Det må også nevnes at fysiske konfrontasjoner byr på en noe blandet opplevelse. At Bond må streve litt i slagsmål føles veldig i tråd med for eksempel Daniel Craig-filmene, og måten du må benytte omgivelsene og kaste ting i ansiktet på motstanderne er en gøyal tvist. Det er også veldig kult hvordan Bond sparker opp våpen han finner på bakken for deretter å slenge dem på fienden når magasinet er tomt, noe som byr på veldig tøffe visuelle opplevelser. Samtidig er ikke flyten alltid særlig god, og på en vanlig PlayStation 5 opplever jeg også en nokså lang responstid på ulike kommandoer, for eksempel når Bond skal gå på huk for å gjemme seg. Skytingen krever også litt tid å bli vant til, men når den først sitter er den ganske underholdende.

Utenom hovedhistorien kan du entre simulerte treningsoppdrag kalt TacSim når du måtte ønske det. Her gjenbesøker du flere av lokasjonene fra hovedhistorien, men med spesifikke mål hvor du scorer poeng for fremgangsmetode og ved å fullføre mindre mål. Modusen gir deg det lille ekstra, men per i dag føles den ikke like spennende som den kunne ha vært, noe som gjør oppdragene mindre spennende å gå tilbake til enn det vi har sett i Hitman-serien.

Den visuelle presentasjonen er til tider svært pen, hvor særlig omgivelsene har fått mye kjærlighet. Derimot er det litt å utsette på både karaktermodeller og leppesynkronisering. Oppløsningen på en standard PlayStation 5 føles også noe dus og uskarp, selv i kvalitetsmodus. Mye av dette kommer nok av lav grunnoppløsning og bruk av oppskaleringsteknologi, som vi har sett mye av denne konsollgenerasjonen, og 007 First Light er dessverre ikke spillet som kommer best ut av det. IO Interactive skal ha ros for å bruke sitt eget grafiske verktøy, men det gjenstår ennå litt før First Light er helt i mål. Bildefrekvensen kjører på sin side stabilt uansett modus, så her er det lite å utsette på opplevelsen. Derimot er de lange lastetidene et vindpust fra fortiden vi virkelig ikke trente å oppleve igjen, hvor lastetider på oppimot et halvt minutt møter deg hver gang du laster inn spillet på nytt, inkludert de gangene du dør.

007 First Light leverer på det aller viktigste, nemlig å gi en solid James Bond-opplevelse med en anelse av Hitman-DNA-et i seg. Dette betyr action, biljakter, kontraspionasje, eksotiske lokasjoner, britiske vittigheter og fleksibel problemløsning. At spillet i tillegg henter inspirasjon fra Uncharted-serien er slettes ikke negativt, og utsøkt skuespill bidrar også til å skape en god start for en ny generasjon av Bond-figurer. Tekniske faktorer som lav oppløsning, lange lastetider og et tidvis lite responsivt kontrollsystem trekker noe ned, men langt ifra nok til å forhindre en anbefaling til alle som har savnet et godt 007-spill. Dette kan IO Interactive gjerne gjøre igjen!

Score: 8/10